Lytte, lete og lengte
- om å samle og bevare minner
Jeg arbeider nå med manus om dette temaet. Det er overgangen fra et yrkesaktivt liv og til pensjonistrollen som har bidratt til at jeg er opptatt av å samle og bevare minner. Hvordan lage nyttige koblinger og kombinasjoner av mine erfaringer i yrkeslivet til det som jeg ønsker å bruke tiden på som pensjonist? Hvilke fortellinger, bildespråk eller motiver kan være med på å skape nyttige sammenhenger mellom yrkesliv og pensjonistliv? Hvilke begivenheter fra yrkeslivet ønsker jeg å fortolke inn i dagens samtid og kommende framtid. Og ikke minst, hvilke begivenheter ønsker jeg å legge bort?
Jeg drar veksler på erfaringene til M.B. Landstad (1802-1880) og Harald Kihle (1905-1997). De er noen av våre fremste representanter i arbeidet med å samle minner. De var sentrale folkeminnesamlere i hvert sitt århundre.
Begge lyttet til menneskene om fortiden, deres kultur, sagn og tradisjoner. På ulike steder lette de etter personer som kunne formidle fortellinger og finne fram til gjenstander som illustrerte viktige sider av den kulturen de ønsket å ta vare på. Alt de erfarte ble formidlet gjennom deres fortolkninger, tekster, fortellinger, sagn, malerier, litografiere og tresnitt. På den måten bidro til at minnene ble skapt og bevart?
Hva kan vi i det 21. århundret lære av dem?
Betale frivillige!?
Tellef Raustøl
Hvis vi skal fortsette som frivillige, få tak i flere og ta vare på de vi har, er det ut fra min erfaring helt nødvendig at noen viktige definerte oppgaver utløser betaling.
Dagens og morgendagens frivillig arbeid både innen kultur, omsorg, helse, kirke og idrett, overlever ikke uten at noen definerte oppgaver blir betalt.
Min erfaring som frivillig er at det er svært vanskelig å reise spørsmål om og på hvilken måte, noen av oppgavene til frivillige, kan og bør bli betalt.
Åpne som pdf dokument
Betalte frivillige – på Hamar
Foto: Bård Bratlie/Skyphoto
I følge Frivillighet Norge er frivillig arbeid pr. definisjon ulønnet arbeid.
Pensjonisthjelpen Hamar har etablert en form for betalt frivillighet.
Allerede på 1990-tallet ble spørsmålet reist om det er mulig å mobilisere frivillige til gratisinnsats. I dag er det flere som spør om hvor grensen går for hvem som skal betales og hvordan dette skal gjøres. Mange frivillige har særskilte faglige kompetanse og personlige forutsetninger til å løse spesifikke oppgaver for den enkelte bruker. Er det rimelig at de bør få en form for betaling når de bruker sin faglige kompetanse i arbeidet som frivillig? Eller skal tradisjonen med at frivillig arbeid er ulønnet arbeid fortsette?
