Raustol logo

Samarbeidspartnere

trygg-handel-medlem final web 150px

google plus

Kontakt oss

Grûndernes Hus, Oscarsgt 27, 0352 Oslo
Mobil: 91 30 29 95,
E-post: tellef@raustol.no

Nye møteplasser i et individsentrert samfunn

Fredag 11. april 2008 var Grorud samfunnshus åstedet for et seminar om møteplasser. Her kan du lese sammendrag fra innleggene, og finne linker til foredragspresentasjoner og andre dokumenter det ble henvist til. 

”Vår individuelle frihet har økt. Samtidig har de tradisjonelle, lokale møteplassene forsvunnet. Mange etterlyser nye former for møteplasser som kan dekke ulike behov for samvær mellom mennesker.”

tellef raustlTellef Raustøl fra Raustøl Utvikling AS innledet dagen ved å peke på temaets aktualitet i samfunnet.

- Dagens velferdssamfunn fratar mennesket ansvar for seg selv. Ved å legge til rette for nye møteplasser, ønsker vi å skape forutsetninger for mer lokal handlekraft, framholder Raustøl videre.

- Vi tror at dette er med på å utvikle både mer helse, trivsel, velvære og lokal velferd.

 

 


Her kan du laste ned pptRaustøls Foredragspresentasjon.

 

Tone Tellevik Dahl, nestleder i byutviklingskomiteen

tone t dahl- Det er en velferdspolitisk oppgave å skape møteplasser i byrommet, påpekte Tellevik Dahl.

Hun redegjorde for storbymenneskenes spesielle behov for ”mellomrommene”, som torg, parker, bakgårder og lignende. De har en viktig sosial funksjon, og fungerer som en forlengelse av det private rommet i sentrale byområder som preges av ett- og toromsleiligheter.

Møteplasser i byrommet skal dekke mange ulike behov for forskjellige mennesker, og Tellevik Dahl var spesielt opptatt av at barns behov for utfoldelse blir ivaretatt i byplanleggingen.

Tellevik Dahl henviste i sitt innlegg til Plan- og bygningsetaten i Oslo sin Kommundelplan for torg og møteplasser som du finner her.

pdfoslo_delplan_torg

 

 Henrik Sinding-Larsen, sosialantropolog og forsker ved Culcom

- Gode møteplasser handler ofte om å la være å ødelegge gode ”ikke-steder”, innledet Sinding-Larsen med.

henrik sinding-larsenHan trakk fram minnet fra barndommen om løkka bak ”hullet i gjerdet” som ikke var regulert til noe formål, men som var en spennende lekeplass.

Sinding-Larsen ga oss deretter betraktninger rundt endringer i samfunnet som påvirker det moderne menneskets sosiale utfoldelse. Møteplasser som ikke har noen annen funksjon enn den rent sosiale er en moderne konstruksjon. Før var det nødvendig å pleie de sosiale relasjonene for å overleve, men slik er det ikke i et byråkratisk samfunn. Staten bryr seg for eksempel ikke om hva slags forhold man har til saksbehandleren, når uføretrygden blir beregnet.

Sinding-Larsen ønsker at vi igjen skal gjøre oss mer avhengige av hverandre. En viktig verdi i dagens samfunn er uavhengighet til andre personer, men det moderne mennesket gjør seg stadig mer avhengig av systemer og teknologiske løsninger, som for eksempel mobiltelefon og internett.

Samtidig kan internett by på nye møteplasser som Facebook og Second Life. Virtuelle møteplasser vil sannsynligvis få stadig mer sentrale sosiale funksjoner i framtiden.

 

 

Hilde Kirkebøen, master i profesjonsetikk og diakon ved værestedet i Ellingsrud kirke

Kirkebøen har undersøkt hvordan møteplasser kan fungere som frirom i samfunnet, basert på erfaringer fra Værestedet på Ellingsrud.

hilde kirkebenEn møteplass som er et frirom skal være fritt for utnytting, undertrykking og invadering. Personene som er til stede på møteplassen skal selv bestemme innhold og mening. På møteplassen bør selve samhandlingen ha en egen verdi, og det bør være rom for ulikheter, forklarte Kirkebøen:

 

- Møteplasser kan styrke de sosiale båndene mellom oss, ved å endre fokus fra det overbelastede individet til ”rommet i midten”, det livet vi deler med hverandre.

 

 

Vetle Lid Larssen, forfatter
Lid Larsen holdt et engasjerende innlegg rundt temaet: ”Frihet - til ensomhet. Møtets kår i det 21. århundre.” Han innledet med å understreke at Norges raske velferdsutvikling i det forrige århundre også førte til fremmedgjøring og ensomhet og tap av kontinuitetsfølelse og sammenheng. Gikk vi for fort frem, og hva tapte vi underveis?

Behovet for fellesskap er fortsatt like stort som behovet for ensomhet, hevdet Lid Larssen, men snart er vetle_lid_larssen.jpgbilkøen det moderne menneskes siste fristed, den eneste muligheten for å være alene med seg selv.

- Ta med kolleger i bilen for å redde verden? Aldri! Da heller døden.

Lid Larssen påpekte at vi i Norge også opplever fragmenteringen - et annet særtrekk ved moderniteten - spesielt sterkt, hvor hver gruppe, hver aldersklasse, hvert sosiale fellesskap stadig blir mindre. I et fragmentert samfunn omgås man kun likesinnede.

- Den virkelige friheten oppstår alltid i våre tvungne og nødvendige møter med de andre. Samkvemmet med uensartede er kjennetegnet ved enhver livskraftig møteplass. Samkvem med likesinnede kaller vi ghetto, slo Lid Larssen fast.

Møteplasser var før en organisk del av samfunnet, understreket Lid Larssen, men vi har mistet mange av de tradisjonelle møteplassene i Norge, som postkontoret, bedehuset og kjøpmannen.

- Snart har vi bare to møteplasser igjen som er virkelig inkluderende, fotballbanen og kirkegården.

Når de organiske møteplassene er borte, forsøker samfunnet å skape nye, kunstige plasser. Som en advarsel om hvor galt det kan gå når fagfolk skal designe et byrom, trekker Lid Larssen fram den nye Wessels plass ved Stortinget som et skrekkens eksempel. Plassen som før var levende, avslappet og human, et sted man gjerne dumpet ned på en benk, er nå en gjennomdesignet betongørken uten mennesker.

 

 

Magnus Halle, byrådssekretær for kultur og utdanning magnus_halle.jpg
Halle trakk frem flere utfordringer for kulturen i Oslo, som manglende oversikt over hva som foregår av kulturelle aktiviteter i de ulike bydelene, og samhandlingsproblemer mellom by og bydel.

- Vi må skape flere møteplasser i kulturinstitusjoner, påpekte Halle som er utdannet bibliotekar, og trakk fram bibliotekene som et godt eksempel på kulturelle møteplasser.

Videre oppfordret Halle til å fokusere mindre på tallene i kulturpolitikken og mer på kultur som en verdi i seg selv, ikke bare et instrument for å oppnå noe annet.

 

 

Henrik Larsen, kommersiell direktør Steen & Strøm
Larsen redegjorde for nye trender innen kjøpesenterutvikling: henrik_larsen.jpg

- Tiden er forbi for handel som introverte bokser. Butikkene må åpne seg for omverdenen, fortalte han, og kom med flere eksempler på hvordan handel fungerer som katalysator for stedsutvikling.

- Vi ser mer og mer integrerte løsninger mellom handel og kultur, fortsatte Larsen og påpekte at gode møteplasser er viktig også for handelen. Steen & Strøm ønsker å tilrettelegge for gode møteplasser.

Et av eksemplene på helhetstenkingen, er utviklingen av det fremtidige Økern Sentrum, hvor Steen & Strøm har tatt initiativet til en omfattende stedsutviklingsplan, som i tillegg til handel omfatter blant annet offentlige servicefunksjoner, boliger og kulturinstitusjoner.


Larsen redegjorde for planene, og viste skisser over blant annet boligprosjekter, fasiliteter og arealer i Økern Sentrum som du kan finne i Larsens presentasjon
   pptMøteplasser og handel  (En del bilder er fjernet fra presentasjonen grunnet for stor filstørrelse.)

 

 

Arkiverte artikler

Copyright © 2014. All Rights Reserved.

Grûndernes Hus, Oscarsgt 27, 0352 Oslo

Mobil: 91 30 29 95, E-post: tellef@raustol.no