Raustol logo

Samarbeidspartnere

falk

trygg-handel-medlem final web 150px

google plus

Kontakt oss

Grûndernes Hus, Oscarsgt 27, 0352 Oslo
Mobil: 91 30 29 95,
E-post: tellef@raustol.no

Frivillighetsmeldingen – Nasjonale intensjoner og lokale realiteter

collage praksistorget edited-1

 

Frivillighetsmeldingen – Nasjonale intensjoner og lokale realiteter 

Rundt 30 personer var samlet på Praksistorget for å diskutere innholdet i Frivillighetsmeldingen. 
Sentrale spørsmål som ble stilt under samlingen var: t.raustl og i.fridheim

Hvordan kan myndighetene legge til rette for frivillig arbeid?

Hvordan kan ulike frivillige organisasjoner samarbeide for å bedre folkehelsen?

Hvilke velferdsoppgaver vil egentlig samfunnet at frivillig sektor skal løse?

Tellef Raustøl i Raustøl Utvikling AS og Ingunn Berling Fridheim fra Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo åpnet samlingen med å ønske alle velkommen.

Presentasjon av frivillighetsmeldingen t.l.larsen ved politisk rådgiver Trine Lie Larsen
Trine Lie Larsen (Ap), politisk rådgiver i Kultur- og kirkedepartementet, presenterte regjeringens satsing på frivillig sektor, med bakgrunn i den nylig utgitte Frivillighetsmeldingen. Larsen belyser sektorens betydning for det norske samfunnet ved å presentere noen tall:

- Landets frivillige utgjør til sammen flere årsverk enn primærnæringen.
- 58 prosent av landets befolkning har vært engasjert i frivillig arbeid i løpet av det siste året. Tallet er det høyeste i Europa.

”Det er viktig for samfunnsutviklingen at frivillig sektor er aktiv i kommunene”, forteller Larsen. Frivillige organisasjoner forsterker blant annet demokratiet, likestilling og inkludering i samfunnet. For regjeringen er det viktig å legge til rette for at frivillige organisasjoner skal bli mer synlige, og tilpasse tilskuddsordningene til moderne måter å utøve frivillighet på, for eksempel gjennom nettverk.

Larsen redegjorde videre for flere tiltak som skal bedre frivillig sektors rammebetingelser. Blant annet i form av skatteletter, redusert skjemavelde og nye tilskuddsordninger. Departementets representant trakk spesielt fram ”grasrotandelen” som et flott tiltak for lokale organisasjoner. Pengene fordeles ved at spillere hos Norsk Tipping kan gi 5 prosent av sin spillinnsats til en lokal klubb eller organisasjon.

Mange frivillige organisasjoner har fått endrede økonomiske betingelser som følge av bortfall av inntekter fra spillautomater. Fra 2009 vil landets største organisasjoner få fordelt midler gjennom Tippenøkkelen. For 2008 og 2009 vil organisasjonene få erstattet tapene fra spillautomatene med penger fra Norsk Tippings fond.

Larsens PowerPoint presentasjon kan du laste ned her.
(Bildene er fjernet fra presentasjonen for å gjøre den nedlastbar.)

Debatt
Deltakerne stiller spørsmål ved den høye andelen frivillige i Norge. Hva skyldes det, og er det bare av det gode at antall frivillige er så høyt? Kan det skyldes at frivillige organisasjoner tar over velferdsoppgaver som tidligere har vært underlagt det offentlige? Trine Lie Larsen svarer at tendensen snarere har vært at det offentlige har overtatt oppgaver som tidligere har vært løst av frivillige organisasjoner, ikke omvendt. Så lenge velferdssystemet i Norge fungerer, er frivillighet bare av det gode, etter hennes oppfatning.

En deltaker spør om også fylkesleddene i frivillige organisasjoner kan ta del i ”grasrotandelen”. Mange lokale ledd mangler ressurser, noe som gjør det vanskelig å blant annet søke om midler. Larsen svarer at dette ennå ikke er bestemt.

Kultur gir helse, ved Stortingsrepresentant Dagfinn Sundsbø d.sundsb Dagfinn Sundsbø (Sp) er medlem av Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, og av Nordisk Råd. Han viser sterkt engasjement for temaet kultur, helse og frivillighet, og meldte i vår en interpellasjon til kulturministeren om å øke politisk fokus på kultur som helsefremmende tiltak. Sundsbø mener også at myndighetene i større grad bør nyttegjøre seg av kompetansen som ligger i frivillig sektor innen helsefremmende arbeid.

”Vårt engasjement utenfor 08 – 16 er veldig viktig for samfunnsutviklingen i Norge”, proklamerer Sundsbø og henviser til en undersøkelse utført av Nordisk Råd og Ministerråd. Undersøkelsen heter ”Norden som global vinnerregion. På sporet av den nordiske konkurransemodell”. Forskerne har definert åtte nordiske styrkeposisjoner som de mener er sentrale for vår økonomiske suksess. Sundsbø synes det er svært interessant at de nordiske landenes konkurransefortrinn først og fremst blir beskrevet med et sett holdninger og verdier, og mindre med tradisjonelle analyser av hva som gir konkurransekraft.

Den nordiske velferdsmodellen suksess skyldes i stor grad mangfoldet av frivillige bevegelser og organisasjoner, mener Nordisk Råd. Våre lange tradisjoner med blant annet avholdsbevegelser, lekmannsbevegelser og frivillige skyttervesen ga oss noe av plattformen som vi senere har bygd partier, fagbevegelse og andre politiske og økonomiske interesseorganisasjoner på.

Utfordringen framover er å få bredden i de frivillige organisasjonene til å samarbeide om tiltak for å fremme folkehelsen, påpeker Sundsbø, selv om det allerede skjer mye positivt som etableringen av Frivillighet Norge. Han har stor tro på partnerskap mellom kulturliv og helsetjeneste, og trekker fram et kor i Asker som eksempel, hvor pasienter fra Blakstad sykehus synger sammen med andre sangglade.

Sundsbø har også synspunkter på organiseringen av frivillighetssentralene og tror mange kommuner ville være tjent med å overlate ansvaret til organisasjonslivet lokalt. NaturKulturHelse-nettverket har forutsetninger for å være en overbygging og ressurskilde for en slik satsing, mener han.

Sundsbøs innlegg kan du i sin helhet lese her.

Debatt
Hvordan defineres frivillighet? Spørsmålet engasjerte mange av deltakerne. Skal det betegnes som frivillighet når en person utfører en oppgave som oppfattes som en selvfølgelig del av rollen som forelder? Som for eksempel å kjøre barna til fotballtrening.

Det ble foreslått at avgrensningen bør gå ved det som ”alle gjør”. ”Alle” kjører ikke barna til fotballtrening. Ofte er det et par stykker som påtar seg oppgaven. Dermed kan de betraktes som ”frivillige”. Hva befolkningen anser å være frivillig arbeid er også interessent, særlig med hensyn til ulike kulturers oppfatning av hva som naturlig hører inn under familiens ansvarsområde, kontra frivillig sektor.

Karl Henrik Sivesind informerer om at det finnes en internasjonal definisjon på frivillighet som blant annet benyttes i internasjonale undersøkelser: Arbeidet skal være ubetalt og tiltaket drevet av en frivillig organisasjon.

Flere deltakere etterlyser likevel en klassifisering av frivillig arbeid etter for eksempel motivasjonsårsak. Å kjenne til hvorfor mennesker engasjerer seg i frivillig arbeid vil være viktig for rekrutteringen.

Faglig kritiske og konstruktive kommentarer k.h.sivesind ved forsker Karl Henrik Sivesind
Karl Henrik Sivesind, forsker ved Institutt for samfunnsforskning (ISF), innledet med å vise grafiske fremstillinger av forskjeller og likheter i frivillig sektor i europeiske land. Den store andelen frivillige i Norge i forhold til andre land, skyldes mangfoldet av kultur- og fritidsaktiviteter, forteller Sivesind, med henvisning til Trine Lie Larsens innlegg.

I de skandinaviske landene genereres en relativt stor andel av inntektene fra medlemskontingent og salg av varer og tjenester, og relativt lite fra offentlige bevilgninger. Årsaken skyldes sammensettingen av frivillig sektor som varierer i de ulike landene. I land hvor frivillig sektor tilbyr helse- og sosialtjenester, genereres det store inntekter fra offentlig sektor, påpeker Sivesind.

Det er derimot vanskeligere å forklare de store variasjonene i graden av sysselsetting innenfor frivillig sektor i de skandinaviske landene, og innenfor Europa. Det mest nærliggende er kanskje å tenke at dette henger sammen med graden av utbygd velferdsstat, men noen slik sammenheng er ikke påvist. Sivesind savner visjoner rundt dette i Frivillighetsmeldingen. Han skulle også ønske at Frivillighetsmeldingen hadde tatt for seg noe om hva frivillig sektor skal bidra med, på et prinsipielt plan.

Et annet sentralt, prinsipielt spørsmål er, hva vil vi i Norge med den frivillige velferdsproduksjonen?

- En utfordring for velferdsstaten er økende etterspørsel etter mangfold i tjenestetilbudet. Sivesind referer til Nederland som har en svært sammensatt befolkning, og hvor staten har valgt å la frivillig sektor ta seg av en rekke velferdsfunksjoner.

- Utfordringen for frivillig sektor er å ikke bli for lik det offentlige og private markedet, slik at særpreget forsvinner.

Debatt
Flere deltakere påpeker utfordringer ved konkurranseutsetting av velferdstjenester, hvor frivillige organisasjoner blir konkurrert ut av markedet, eller mister sitt særpreg. Det etterlyses også et klarere skille fra myndighetenes side mellom ideelle organisasjoner med frivillig tilsnitt og rene, frivillige organisasjoner. Myndighetene bør ha to ulike typer bevilgninger, påpekes det.

At frivillige organisasjoner både driver lønnet virksomhet og engasjerer frivillige kan skape utfordringer i organisasjonen. For hvor går skillet mellom hva som skal lønnes og hva som skal betraktes som frivillig engasjement? Røde Kors, som før drev store organisasjoner med lønnet arbeidskraft innen blant annet ambulansevirksomhet og sykehjem, har besluttet å kun drive ulønnet frivillighet framover. Ansatte i Røde Kors skal kun fungere som koordinatorer.

Raustøl avsluttet samlingen med å takke alle foredragsholdere og ønske velkommen til neste samling 15. november. På spørsmål om hva deltakerne har ønsker for neste samling, ble det uttrykt behov for å kunne mingle med hverandre og få nye ideer.

 

Arkiverte artikler

Copyright © 2014. All Rights Reserved.

Grûndernes Hus, Oscarsgt 27, 0352 Oslo

Mobil: 91 30 29 95, E-post: tellef@raustol.no