Raustol logo

Samarbeidspartnere

trygg-handel-medlem final web 150px

google plus

Kontakt oss

Grûndernes Hus, Oscarsgt 27, 0352 Oslo
Mobil: 91 30 29 95,
E-post: tellef@raustol.no

Koblinger og kombinasjoner
Tellef Raustøl, Raustøl utvikling AS

Lokaler er ledige. Netthandelen øker. Service og tjenester får i økende oppmerksomhet. Forretning, bevertning og kultur prioriteres. Økende antall seniorer i ulike generasjoner skaper etterspørsel etter forskjellige helsetjenester. Handelshusene må posisjonere seg for å møte den.


Derfor bør eiere og drivere av handelshus virkelig engasjere seg i hvordan helsetjenester skal bli en reell del av handelshusets portefølje, og ikke bare en leietager som fyller opp ledige lokaler som ingen andre vil ha. Helseleietagere må ikke bli en fyllmasse som dekker opp ledige lokaler.

Lokale løsninger er helt avhengig av hvilke koblinger og kombinasjoner som etableres mellom helsetjenester og eiendomsselskaper når det gjelder:

  • Eiendomsselskaper vs. helseaktørene
  • Kommersiell inntjening vs. helsefaglige perspektiver og begrunnelser
  • Begrunnelser og konsepter for ulike løsninger
  • Leietagerne vs. eiendomsselskapene
  • Hvordan bør helseleietagere klynges i ulike handelshus
  • Leietagernes medvirkning vs. eiendomsselskapene

 

Eiendomsselskaper vs. helseaktørene

Eiendomsselskaper har ett mål: Størst mulig kommersiell avkastning. En helt annen logikk enn hos helevirksomheter. Hos dem er det flere og mostridende logikker som kjemper om oppmerksomheten.

Eiendomsselskaper har en instrumentell utleielogikk – ressurser brukes ikke på å skape synnergi mellom potensielle helseleietagere, bare på å få leid ut hvert enkelt lokale. Kulturforskjeller mellom virksomheter i offentlig sektor og eiendomsselskaper er betydelig. Førstnevnte er ikke først og fremst opptatt av leiepris pr, m2, men av om de har budsjettmessig dekning for den samlede leien. Beregning og betaling av fellesareal er også en praksis som er fremmed for flere av aktørene i offentlig sektor.

For å få skapt tilstrekkelige koblinger og kombinasjoner trenger eiendomsselskapene  økt kompetanse i å håndtere helsefaglige kapasiteter, helsefaglige virksomheter, helsepolitiske endringer og helsetjenestens kultur, tradisjon og verdier. En måte å gjøre det på kan være å bistå eiendomsselskaper med å formulere begrunnelser og konsepter for hvorfor helsetilbud skal etableres i handelshus.

  • Hvorfor ønsker eiendomsselskapene å få helseleietagere inn i handelshus?
  • Hvilke klynger av helseleietagere ønsker eiendomsselskapet å etablere?
  • Hvordan skal eiendomsselskapene arbeide for at løsningene blir både lokalt akseptable, faglig relevante og kommersielt interessante for både helseleietagere, offentlige myndigheter og eiendomsselskapene?

Eiendomsselskapene bør i økende grad bli klar over at helsemarkedet er sammensatt av virksomheter og aktører med ulike interesser, svært ulike faglige profiler og verdier. Tilbudene er fragmentert og oppsplittet. Her nytter det ikke å invitere helseaktører til å lage et helsesenter med alt fra ”velvære og kirurgi”. Med en slik tilnærming er det mange helseleietagere som faller fra fordi eiendomsselskapet ikke har tydeliggjort hva de faktisk ønsker å skape.

Leietagere vs. eiendomsselskaper

Helseleietagerne er en del av et komplekst sammensatt marked med mange konflikter, dilemmaer og interessemotsetninger. Delmarkeder som kurativ virksomhet, rehabilitering, forebyggende og helsefremmende arbeid er  blir styrt av både nasjonale, regionale, lokale, faglige og forretningsmessige interesser.  Flere og mostridende logikker kjemper om oppmerksomhet.

Hvordan helseleietagere skal klynges på en best mulig måte til beste for deres kunder, dem selv og eiendomsselskapet , er derfor en utfordring som det må legges betydelig arbeid i. Begrunnelser må være tydelig. En mulig strategi er å sikre at klyngen består av både kommersielle, offentlige og ideelle helseleietakere.

I handelshus er det vanlig at alle leietagere blir medlem i en senterforening. I følge standardavtaler er senterforeningens oppgave å planlegge og gjennomføre en felles markedsføring innenfor vedtatt budsjett. I tillegg skal senterforeningen bidra til å skape god samhandling mellom leietagere og andre samarbeidspartnere.

Helseleietagere i handelshus setter spørsmålstegn ved om det er relevant for dem å delta i senterforeningen hvor hovedoppgaven i stor grad er felles markedsføring. Helseleietagere har ofte en klart definert kundegruppe og er ikke interessert i å gå inn i en felles markedsføring sammen med en rekke ulike handelsbedrifter.  Legekontorer, spesialister og andre terapeuter har sine faste kunder som kommer regelmessig. Samarbeid om markedsføring synes irrelevant

Helseleietagere kommer til å bli viktige leietagere i framtidens handelshus. Spørsmålet er om, i hvilken grad og på hvilken måte, etablerte helseleietagere bør involveres i arbeidet med å finne fram til mulige nye helseleietagere. Eller er det slik at helseleietakere bør skaffes til ledige lokaler uavhengig av en slik form for involvering. Hvordan skaffe helseleietagere som både tilfredsstiller  eiendomsselskapenes kommersielle mål og som samtidig passer inn  i profil, konsept og har faglig nytte av felles lokalisering?

 

Arkiverte artikler

Copyright © 2014. All Rights Reserved.

Grûndernes Hus, Oscarsgt 27, 0352 Oslo

Mobil: 91 30 29 95, E-post: tellef@raustol.no