Raustol logo

Samarbeidspartnere

trygg-handel-medlem final web 150px

google plus

Kontakt oss

Grûndernes Hus, Oscarsgt 27, 0352 Oslo
Mobil: 91 30 29 95,
E-post: tellef@raustol.no

3 typer helsehus

Tre typer, ulike oppfatninger og begrunnelser
Tellef Raustøl Rådgiving (TRR)

Introduksjon
Helsehus er et ektefødt barn av samhandlingsreformen. Intensjonene er tverrfaglighet og sammenheng i tjenestene.
På bakgrunn av dagens praksis foreslår vi å dele dagens helsehus inn i tre kategorier:

Formålet med artikkelen er å gi en oversikt over hvor helsehus er etablert, hvor helsehus er under utvikling samt begrunnelser for å etablere helsehus. Et kort historisk bakteppe og ulike oppfatninger om helsehus blir også presentert.


Etableringen av helsehus er en bevegelse som er i ferd med å utvikles til et kunnskaps- og praksisfelt Flere rapporter, analyser og dokumenter om ulike temaer i tilknytning til helsehus er utarbeidet. Selskaps og samarbeidsformer, byggalternativer, kunnskapsutvikling, strategier og begrunnelser er blant temaene som er beskrevet og belyst.
Arbeidet med helsehus er ikke konfliktløst. Her er det komplekse interaksjoner og prosesser hvor meninger utveksles, diskuteres og forhandles.


Framveksten
En rekke helsehus er under utvikling og etablering, bl.a. i Larvik, Malvik, helsehus for Folloregionen, ”Helsehuset Nordhordland 2017”, Inn-Trøndelag helsehus, Helsehuset  for ØRU-regionen o.s.v.
Det har også kommet nye aktører, som for eksempel Norske helsehus AS, som spesialiserer seg på utbygging av bedre omsorgsboliger, eiendomsdrift av omsorgsbygg og utvikling av helsehus for et friskere liv i lokalmiljøet. Det arbeider p.t. med utvikling av en ny bydel i Halden. Planlegging av bydelen Fredrikshald Brygge med inntil 500 boliger ligger i følge Norske Helsehus AS godt til rette for å sette en ny standard for smart byutvikling hvor sosial, miljø og økonomisk bærekraft kombineres. Målet er at bydelen kan utvikles til en pilot og et eksempel på en framtidsrettet, smart byutvikling for bedre livskvalitet hvor en samtidig kan finne nye modeller for samhandling mellom Halden kommune, FOU-miljøer på bygg/energi/helse og næringslivet i byen.
Sørlandet helsepark utvikler og tilrettelegger for bedrifter som innenfor et større fellesområde yter tjenester innenfor rehabilitering og andre helserelaterte tjenester. Området skal preges av praktiske helsefremmende aktiviteter, men også innovasjon og nytekning i et langsiktig perspektiv.


Tre kategorier
Vi har valgt å kategorisere dagens helsehus i tre kategorier
•    Samhandlingshelsehus
•    Kommunale helsehus
•    Private helsehus

Samhandlingshelsehus er et samlebegrep for de helsehus som er etablert for å realisere intensjonene i samhandlingsreformen . Samhandlingshelsehusene legger særlig grad vekt på samhandling mellom
•    kommuner og sykehus,
•    mellom primær og spesialisthelsetjenesten og
•    mellom kommuner i ulike former
•    mellom ansatte, brukere og pårørende

Tilbudene finansieres både av kommuner og sykehus.

Samhandlingshelsehus er et verktøy for å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle mer og bedre. Sømløse tjenester skal settes ut i livet. Samhandlingen skal styres både mellom ulike helseprofesjoner og mellom kommuner og sykehus. Et helhetlig og koordinert tjenestetilbud skal tilbys. Rett behandling, til rett tid på rett sted.

Kommunale helsehus er et samlebegrep for helsehus som er etablert for å forhindre innleggelse på sykehus og at sykehusopphold blir av kortest mulig varetekt.
Tilbudene finansieres først og fremst av kommuner og med et begrenset innslag virksomheter som finansieres av spesialisthelsetjenesten.
Det særegne ved de private helsehusene er at de er begrunnet kommersielt, mens tilnærmingen til utvikling og drift er kulturelt og lokalt begrunnet.

Samhandlingshelsehus
Eksempler på samhandlingshelsehus er Helsehuset Fredrikstad, Helsehuset i Halden og Aremark, Helsehuset – Indre Østfold Medisinske kompetansesenter IKS, Helsehusene i Trondheim og distriktsmedisinske sentra på for eksempel Værnes, Egersund og Nordreisa.

Samhandlingshelsehusene kan også ha innslag av private helseaktører.

Samhandlingshelsehusene tilbyr tjenester både før og etter sykehusbehandling. Noen ganger erstattes tjenestene på et slikt senter med behandling på sykehus
.
Et viktig virkemiddel i samhandlingsreformen er etablering av en enhet for kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommunene ansvar for å gi slik hjelp. Tilbudet gjelder ikke for pasienter som har behov for innleggelse på sykehus. Kommunal akutt døgnenhet tar imot pasienter hele døgnet med diagnoser og problemstillinger som skal være utredet eller avklart før innleggelse. Kommunene i Nedre Romerike har etablert slikt tilbud på Romerike helsebygg. Oslo kommune etablerte like plasser sommeren 2014 og har planer om å utvide tilbudet i 2015.

Noen av samhandlingshelsehusene kalles i dag distriktsmedisinske sentra. Værnesregionen distriktsmedisinske senter er et eksempel. Fire kommuner samarbeider. Målsettingen er å:

•    Utforme en helhetlig behandlingskjede for mennesker med sammensatte og kroniske sykdommer og funksjonsreduksjon
•    Skap en faglig god samhandlingsarena med bedre informasjonsflyt og gjensidig kompetanseoverføring mellom primær- og spesialisthelsetjenesten
•    Oppnå en bedre kostnadseffektivitet for spesialisthelsetjenesten, kommunen og samfunnet for øvrig.
•    Videreutvikle distriktsmedisinsk senter, nå også med heldøgnsplasser for øyeblikkelig hjelp.

Kommunale, statlige og private aktører er lokalisert i Helsehuset Fredrikstad. Intensjonen er at de skal samhandle på tvers av tradisjonelle barrierer om hvem som tilbyr hvilke tjenester til kommunenes innbyggere. Her er både Volvat medisinske senter, ambulansestasjon, laboratorium, blodbank, apotek legevakt og kommunale akuttavdeling lokalisert.

Helsehuset for Halden og Aremark og Indre Østfold medisinske kompetansesenter er interkommunale helsehus og er integrert i Sykehuset Østfold i flere funksjoner.

Helsehusene i Trondheim tilbyr:
•    Behandling
•    Medisinsk observasjon
•    Rehabilitering
•    Avlastning/vedlikeholdstrening

I tillegg har noen av helsehusene tilbud om:

•    Dagrehabilitering
•    Lindrende behandling
•    Intermediæravdeling ( en avdeling for pasienter som er «for friske» til å ligge på sykehuset og «for syke» til å kunne ha nytte av annet kommunalt tilbud)
•    Bufferplass eller trygghetsplasser

Helsehusene samarbeider i varierende grad  med kommuner, høgskoler og sykehus. I Øya helsehus holder også kommunal kreftkoordinator, sykepleieutdanningen på Høgskolen I Trøndelag, et legesenter og NTNU institutt for samfunnsmedisin hus. Søbstad helsehus er undervisningssykehjem for Midt-Norge.


Kommunale helsehus
Eksempler på kommunale helsehus er Lillehammer helsehus, Helsehuset Sarpsborg, Smidsrød helsehus på Nøtterøy og Drammen helsehus. Helsehuset i Stavanger.

De fire førstnevnte helsehusene har omtrent samme funksjonsfordeling. Hos disse sykehjemmene finner vi både langtidsavdeling, korttidsplasser med både avlastning og forsterkning, rehabiliteringsavdelinger, intermediæravdeling og lindrende enheter. Et av helsehusene har også øyeblikkelig hjelp. Bamble helsehus og Per Gynt helsehus i Moss tilhører også denne kategorien. På Peer Gynt helsehus er det også legevakt for Mosseregionen og eget legekontor. Lillehammer helsehus er et av Norges største sykehjem.

Helsehuset i Stavanger ligger i Stavanger gamle sykehus og inneholder både helsefremmende og forebyggende tiltak. Derfor har de en noe annen profil enn de førstnevnte sykehjemmene. I dette helsehuset er det:

•    Sykepleieklinikk
Tilbud om å komme til sykepleieren i stedet for at sykepleieren kommer hjem til deg.
•    Frisklivssentral
For personer som ønsker å endre livsstil, spesielt innen fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt
•    Psykologtjenester
Tilbud til mennesker i alderen 20-40 år med lett til moderate psykiske vansker/lidelser
•    Forebyggende hjemmebesøk
Alle innbyggere som ikke har helsetjenester fra før blir tilbudt et forebyggende hjemmebesøk det året de fyller 80 år.
•    Utviklingssenter
Utviklingssenter for hjemmetjenester og sykehjem som jobber systematisk med forbedrings- og kvalitetsarbeid for helsepersonell i hjemmetjeneste og sykehjem i Rogaland.

Private helsehus
Romerike Helsebygg, Østfold Helsehus, Helsehuset Kongsberg, Saba helsehus Tønsberg er noen av de private helsehusene.

Erfaringene fra Romerike Helsebygg er eksempel på å tilby areal for å få best mulig økonomisk avkastning. Linstow AS kjøpte Romerike Helsebygg som et helsehus, fordi de ønsket først og fremst å sikre verdiøkning på bygningen, ikke nødvendigvis å innarbeide seg på helsemarkedet. Det er ikke en egen profil eller konsept som ligger tilgrunn for valg av leietagere. Hensikten var å få fylt opp lokalene. Linstow AS ser på utleievirksomheten av bygget som en form for kontorutleie. Bygget skal skape økonomisk merverdi.

Gründerne i Helsehuset Kongsberg gjorde en mer systematisk analyse av behovet for helsetjenester i området som grunnlag for valg av profil og konsept. De var lokalpatrioter og opptatt av å skape et nytt og kreativt tilbud i forhold til behov og interesser som ikke var dekket. De forteller at ordfører og helsesjef var positive. Den gang hadde verken sykehusene i Kongsberg, Rjukan og Notodden tilbud om MR. Gründerne forteller at Kongsberg Helsehus var Norges første helsehus med røntgenfunksjoner.

Eiendomsselskapet bak Saba helsehus kjøpte eiendommen i Tønsberg på i alt 21 000 m2 og ønsket å få fylt det opp med leietagere så snart som mulig.  Et bredt nettverk av aksjonærer ble etablert for å få en så bred markedskontakt som mulig i startfasen. Saba Helsehus ble en del av virksomheten. 15 ulike terapeuter er lokalisert i helsehuset.  Arbeidet med å skaffe leietagere startet ved at en av leietagerne tok kontakt med eier av eiendomsselskapet som leide ut lokalene. Det ble etablert en god relasjon mellom dem. Førstnevntes ektefelles, som også jobber i helserelaterte virksomheter, ble trukket inn i samarbeidet. Sammen med disse to finner eiendomsselskapet mann fram til aktuelle og relevante leietagere til helsehuset. De blir sammen enige om hvem som skal tas inn som leietagere. På den måten får eiendomsselskapets mann forankret arbeidet med å skaffe leietagere lokalt i eget og i samarbeidspartnernes nettverk. På den måten blir dører til markedet slått opp på en effektiv, enkel og personlig måte.

At etablert virksomhet vokser ut av egne lokaler, kan også være en svært viktig begrunnelse for å etablere et helsehus. Erfaringene fra Helsehuset Haugesund er eksempel på det.

Både øyeavdelingen til Vismed AS, Haugesund medisinske senter og Privatsykehuet Haugesund vokser ut av sine lokaler og trenger derfor mer areal. Gründerne for utviklingen hadde en ide om å samle flere private aktører enn de som allerede var med på laget. Alle leietagerne skulle være helserelaterte.

Behovet for nye og moderne lokaler skyldes en blanding av økning i aktivitet, flere behov har kommet til i forhold til etterspørsel fra innbyggere i regionen, og lokaliteter som ikke tilfredsstiller dagens krav og behov. Videre har Helsehuset Haugesund over tid hatt innleid høyt kvalifisert fagpersonell som ønsker å jobbe i en organisasjon med større fleksibilitet og mer effektiv behandling av pasienter.

Initiativtagerne til og leietagerne for det nye helsehuset har en lang og betydelig medisinsk kompetanse. På den måte kunne leietagerne stille presise bygningstekniske krav til utbygger. Leietagerne har lagt premisser for og bestilt tydelig profil på areal og bygning. De har også reist på diverse befaringer og undersøkt andre løsninger. Egen medisinfaglig kompetanse som mellommann for å finne fram til de mest optimale løsningene, har derfor ikke vært nødvendig.

Utgangspunktet for initiativtagerne til helsehuset i Kristiansand er at det var overflod i byen av flotte og smakfulle lokaler. Derfor måtte de tenke kreativt om hva som måtte til for å få leietagere til å komme til helsehuset. Løsningen ble X – faktorer. Følgende X-faktorer skulle bidra til økt tilgang på leietagere:

  • Flotte garderobefaciliteter for leietagerne
  • Sykkelboder
  • El-billading
  • Basis markedsføringspakke
  • Hjelp til hjemmesider
  • Egen leietagerhåndbok
  • Infoskjermer om virksomheten
  • Relasjoner mellom leietagere og mellom leietagere og utleie gis betydelig oppmerksomhet.

Initiativtagerne var opptatt av at de selv skulle «gå opp løypa» som leietagere og identifisere hvilke x-faktorer de burde legge til rette for slik at leietagerne kunne få de mest optimale rammevilkår. Alle X- faktorer + mva er innarbeidet i den faste månedlige leiepris. Ingen ekstra faktura knyttet til de enkelte x- faktorer.

Ulike   oppfatninger og endringer
Oppfatninger om helsehus varierer. Etablerte virksomheter omgjøres til helsehus.

For kommersielle helseaktører og eiendomsselskaper er helsehus et virkemiddel for å sikre økt inntjening. Kommersielle helseaktører ser at handlingsrommet for dem er i ferd med å utvides. Netthandelen øker. Det blir mer fokus på service og tjenester. Flere store eiendomsselskaper ser på helsetjenester som et strategisk satsningsområde. Helse er et marked i vekst. Derfor er helsehus og helsetjenester i handelshus viktige satsningsområder.

Helsehus oppfattes på mange måter.

Både naturen, bygdebutikken og forskningsmiljøers kunnskapsbiter om befolkningens helse, blir omtalt som  byggesteiner i helsehus.

På en nordisk konferanse om friluftsliv og psykisk helse i september 2007 holdt professor Per Fugelli foredrag om  ”Det største helsehuset: Naturen”.

”Bygdebutikken” som helsehus er også lansert som en mulig forståelse. «Jeg og flere med meg fikk en aha- opplevelse da professor dr. Per Fugelli holdt foredrag over dette tema» skriver Bjørnar Sellevold i et leserinnlegg. Han viser til at Fugelli understreket hvor viktig det er at bygdene har sin egen butikk – en møteplass som blir viktigere og viktigere. Det er mange personer som trygt kan bo hjemme med sine lidelser, dersom man har en trygghet i en møteplass. Her spiller butikken en viktig rolle. I så måte har kommunen en viktig rolle i å legge alle mulige innkjøp til slike butikker, og støtte opp på annet vis, noe som vil vises i kommuneregnskapet.

Professor Kristian Midthjell fra Hunt forskningssenter svarer slik på spørsmålet : Hva har forskningen ved HUNT hatt å bety for folk flest?

- Man forventer kanskje at det skal gjøres enkelte store oppdagelser som kan kvalifisere for Nobelprisen, men her har vi mange små byggesteiner som utgjør et stort helsehus. Hver byggestein er ikke revolusjonerende, men til sammen blir det stort. Vi må formidle denne kunnskapen til politikere og beslutningstakere.

Det er flere eksempler på at etablerte virksomheter omgjøres til helsehus.

Drammen geriatriske kompetansesenter som har skiftet navn til Drammen helsehus. Navnskiftet skal bidra til en dreining av tjenestetilbud i tråd med Folkehelselovens krav om økt forebyggende aktivitet.

Sarpsborg kommune har kjøpt Sarpsborg sykehus og skal omgjøre det til et moderne helsehus med legevakt, spesialiteter og samarbeid med private aktører. Helsehuset er grunnpillaren i Sarpsborg kommunens arbeide med å forebygge sykehusinnleggelser og ivareta innbyggere som er skrevet ut fra sykehuset. Helsehuset skal medvirke til at pasienter fra Sarpsborg ikke blir liggende på sykehus selv om de er klare for utskrivning. Disse vil kunne bli overført til helsehuset for videre behandling og rehabilitering. Pasienter kan bli ferdigbehandlet ved helsehuset, uten at det skal bli et lokalsykehus.

Oslo kommune har bestemt å etablere egne korttidssykehjem og egne langtidssykehjem Det skal opprettes fire – fem korttidssykehjem i Oslo, eller helsehus som det også kalles. Tåsenhjemmet er valgt som framtidig helsehus for Oslo Vest, Det innebærer at Tåsenhjemmet bare vil ha korttidsplasser. Solvang som første helsehus er allerede under etablering for Oslo nord.

Et lite historisk bakteppe
Både på 1950 tallet og i forbindelse med samhandlingsreformen på 2008-2009 ble helsehus introdusert som et virkemiddel for å regulere offentlige legers praksis.

På 1950 tallet samarbeidet offentlige leger og frivillige organisasjoner om en rekke forebyggende helsetiltak. Lokalene de hadde til disposisjon den gang var altfor trange.

Innstillingen fra Helse- huskomiteen (1952)  beskriver situasjonen slik:

I de kommunale legeboliger (det er kommunale legeboliger for ca. 230 av landets distrikts- og stadslegestillinger) er det vanligvis bare et lite venterom og et større legekontor. Legekontoret brukes både for legens privatpraksis og til offentlig helsearbeid. Som regel rommer det både komplett lege- og laboratorieutstyr, foruten helserådenes kontor og arkivsaker. Kontorene blir derfor overfylt av inventar og utstyr, og de hygieniske forhold blir lett mindre bra, hva jo er særlig uheldig når en erindrer at det ti stadighet behandles både urene og friske sår og åpne skader hvor aspetiske forhold er ønskelig. Det er derfor påkrevet å skille kontor- og arkivsakene ut fra legeutstyret i et eget rom, som da samtidig blir helsesøsterens kontor (s.2)

Komiteens konklusjon var at det var vanskelig å drive effektivt forebyggende og kurativt arbeid med lokalene de hadde til disposisjon. Ulike modeller for helsehus ble presentert som løsning.

Samhandlingsreformen ble lansert for å prioritere og løfte fram forebyggende virksomhet. Poenget var å komme tidlig inn i sykdomsforløpet og bidra til at folk ikke får behov for spesialisthelsetjenester. Helsehus ble introdusert som virkemiddel for å få fastlegene inn i en større sammenheng. De drev solopraksis  og manglet et apparat rundt seg. Legene trengte et system rundt seg med ulike behandlere for å sikre en helhetlig tilnæring til pasientene. Intensjonen var også å få frivillige organisasjoner inn som samarbeidspartnere i helsehuset, men det er så langt ingen tydelige og markerte spor av frivillige organisasjoner i dagens helsehus.

I tillegg til å beskrive datidens helsehus, har Helsekomiteen også beskrevet en rekke arbeidsoppgaver som kan samles i helsehus . Innledningen til oversikten over arbeidsoppgaver er formulert slik:

Som innledningsvis bemerket bør arbeidsfeltet omfatte så vel forebyggende som kurativt helsearbeid, som tilgrensende oppgaver på vedkommende sted, oppgaver som hører inn under både de private helseorganisasjoner, det offentlige legevesen og de kommunale myndigheter. Så uensartet som forholden er i vårt land, må arbeidsgrensene variere betydelig på de forskjellige områder (s.6)

Dette historiske tilbakeblikket viser at noe av intensjonen er at helsehus skal være et sted for flere enn offentlige leger. Helsehus skal være stedet hvor ulike kommunale aktører og personer fra lag og foreninger i det sivile samfunn samarbeider. Komiteen synes også å mene at det bør syde og koke av ideer og muligheter. Ulike lokale løsninger må dyrkes fram. Bygg for helsehus må utformes situert, med klokskap og med god kjennskap til den stedets historie, tradisjoner og kultur.

Litteratur
Rapporter
Innstilling fra Helsehus-komiteen. Oppnevnt av Nasjonalforeningen mot tuberkulosen for folkehelsen og Norske Kvinners Sanitetsforening. Oslo 1952. Kistes boktrykkeri.

Helsehus i Nordhordaland. Vurdering av selskapsformer/samarbeidsformer. Telemarkforskning og Ernest Young.

Forprosjekt Helsehus i Nordhordland. Arbeidsnotat fra arbeidsgruppen Jan 2012


Oppsummering av strategisk analyse og ulike byggalternativer Juni 2012

Rapport fra nordisk konferanse om friluftsliv og psykisk helse. NaKuHel-senteret September 2007

Inn-Trøndelag Helsehus


En kartlegging av aktører, muligheter og lokalitet

Arbeidsnotat 20113:5

Trøndelag Forskning og Utvikling

Mortepumpen nr.4/2013

Informasjonsblad for eldre i Stavanger

Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Veiledningsmateriell. Revidert 2/2014

Helsedirektoratet

Bøker og artikler
Kramviken,K.(1960)  Årdal kommune i dag. Ei materialsamling med tilføre av 100-årsjubileet. Utgjeven av >Årdal kommune.

Lauås,A.Lauås,T.A.(2013) Fra kunnskapsarbeider til kunnskapsutøver. Hva kan læres av kunnskapsutviklingen ved Søbstad helsehus. Høgskolen i Trøndelag Handelshøgskolen i Trondheim.

Raustøl,T.(2013) «Nå må vi få oversikt over helsehusene». Kommunal rapport 13.sept.2013

Raustøl,T.(2013) «Steder vi trives og møtes. Om helsehus og helse i handelshus». Lokaler nr. 8, 2013

Arkiverte artikler

Copyright © 2014. All Rights Reserved.

Grûndernes Hus, Oscarsgt 27, 0352 Oslo

Mobil: 91 30 29 95, E-post: tellef@raustol.no